28. nov, 2018

Tekst

Verdibørsen på kjetterjakt

6

Av Einar Jacobsen.

I P2s Verdibørsen går det for tiden en serie om konspirasjonsteorier. Hele fem episoder er viet temaet. I utgangspunktet er dette bra. Konspirasjonsteorier er fascinerende og de aller fleste av oss har vært borti dem på en eller annen måte.

Gjestene i studio var religionsforskerne Terje Emberland og Asbjørn Dyrendal og den svenske filosofen Åsa Wikfors. De ble presentert «som de fremste ekspertene på konspirasjonsteorier». Jeg tenkte derfor det lå an til en vitenskapelig og interessant tilnærming. Men programmet skuffet.

Det startet nemlig ikke med noen begrepsavklaring slik man forventer av en vitenskapelig tilnærming. Derimot ble programmet innledet av Donald Trumps påstand om immigrantkaravanene som angivelig skulle være sponset av Georg Soros og det demokratiske partiet. Deretter kommer InfoWars-bloggeren Alex Jones’ påstander om at drikkevannet er forgiftet for å gjøre amerikanere og frosker (!) homofile. Dyrendal forteller at hans møte med konspirasjonsteoriene om John-Lennon-drapet var hans interessevekker. Wikfors blir presentert som ekspert med spesiell interesse for intet mindre enn «kunnskapens fiender». Over seks minutter er gått før programlederen stiller spørsmålet om hva vi står overfor. Svaret kommer umiddelbart: «They’re turning the freaking frogs gay!», skriker en tydelig sint og opphissa Alex Jones.

Scenen var nå satt og programlederen kunne stille det avklarende spørsmålet til Emberland. «Hva er en konspirasjonsteori?»

Svar: «det er en forklaring på hvorfor vonde ting skjer med gode mennesker. Det er en forklaring som skal gi en slags trøst og forståelse for alle de negative utviklingstrekkene i samfunnet, stort sett er det det» forklarte Emberland. Dette kunne like gjerne vært sagt om religion, uten at vi får noen større forståelse av begrepet av den grunn. Svaret ligner for øvrig forklaringa i Store norske leksikon som tilfeldigvis er skrevet av Dyrendal: «Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta». Her gjør han en uærlig tilsnikelse. En definisjon skal være deskriptiv og ikke legge føringer for vurderinger av moral eller det saksinnholdet begrepet omtaler. Dersom man definerer begrepet religion er det ikke definisjonens oppgave å si noe om troen på en Gud er riktig eller gal, slik Dyrendal gjør. Ei heller skal den gå inn på moralske aspekter og utelukkende legge en funksjonalistiske forklaring til grunn. Disse definisjonene hjelper oss ikke med noen begrepsavklarig. Når de på forhånd slår fast at konspirasjonsteoretikere har en realitetsbrist fungerer de godt for å karakterisere og utdefinere, men ikke for saklig og sannhetssøkende diskusjon. Det er kanskje meningen?

Konspirasjonsteori består av ordkombinasjonen konspirasjon og teori. Det vil si en teori om en hemmelig sammensvergelse eller komplott. Faktum er at som enhver annen teori, er en konspirasjonsteori enten sann eller gal. For å avgjøre sannhetsgehalten må teorien underlegges kritisk vurdering. Det finnes mange spinnville konspirasjonsteorier som ikke fortjener dette, men sanne konspirasjonsteorier finnes også. Et kjennetegn ved konspirasjonsteorier er at de bygger på spekulasjoner som kan være vanskelige å verifisere. At noe ikke kan verifiseres betyr ikke at det er usant! Siden konspirasjoner per definisjon dreier seg om hemmelige sammensvergelser, vil informasjonstilgang nødvendigvis være begrenset. Det er et udiskutabelt faktum at hemmelige sammensvergelser skjer.

Eksistensen av Stay-Behind var lenge en hemmelighet i Norge. Den massive overvåkningen av norske kommunister og venstreradikale var ansett som en usannhet og en konspirasjonsteori før Lund-kommisjonens avsløringer. Nylig konspirerte KrF-nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstadmot Knut Arild Hareide. Internasjonalt har vi eksempler som Tonkin-episodenvitnemålet til Nayirah og påstandene om Irakiske masseødeleggelsesvåpen som alle viste seg å være falske, men som fungerte som legitimering av kriger. Wikileaks har vist oss at hemmelige sammensvergelser er høyst reelle. Hva gir oss grunn til å benekte at konspirasjoner forekommer i dag? Antagelsen om at konspirasjoner eksisterer er vel selve grunnlaget for gravende journalistikk?

Selv om de færreste konspirasjonsteoretikere er voldelige, er ikke teoriene ufarlige, hevdet Verdibørsens eksperter. Men hva da med reelle konspirasjoner som fører til krig, ufattelige lidelser og millioner av drepte? Hva gjør at teoriene om disse reelle konspirasjonene er farlige, men ikke konspirasjonene som muliggjør krig og lidelse? Hvor mange menneskeliv har konspirasjonsteorier på samvittigheten sammenlignet med ulovlige kriger basert på falsk etterretningsinformasjon?

Videre er programmets ingredienser rimelig forutsigbare: 9/11, falske nyheter, Donald Trump, jøder, eurabia, George Soros, kapitalkrefter, ytre høyre, populisme, Russland, vaksinemotstand, barnevern, Rothschild m.m. Ekspertene i studio forklarer oss at konspirasjonsteoretikere har et «oss-dem» syn på verden. «De der oppe styrer». Soros, Rothschild og jødekapitalen inngår sammensvergelser mot vanlige folks interesser. Slik jeg forstår ekspertene må dette være feil. Det finnes ikke reelle interessemotsetninger, vi er alle i samme båt.

Selv om Verdibørsen hovedsakelig snakker om ytre-høyre, Trump og populisme, skinner det gjennom at marxistisk kritikk av kapitalismen er suspekt og forsøkes diskreditert. I tredje programdel sier ekspertene eksplisitt at man på venstresiden karikerer kapitalismen med mannen i flosshatt, monokkel og sigar, og veien derfra til jødehat er kort. Det er en drøy hersketeknikk for det er nettopp hos Marx vi finner formuleringen: kapitalisten er bare personifisert kapital og fungerer i produksjonsprosessen bare som kapitalens ansikt. En slik formulering fungerer som et botemiddel mot det de advarer mot!

Ekspertene hevder ganske oppsiktsvekkende at konspirasjonsteoretikere er av den oppfatning at det ligger noe dypere bak tingene og fenomenene. Det tingen fremstår som, er ikke tingen i seg selv. Verdibørsens eksperter gjør plutselig helt ordinære ontologisk betraktninger som enhver ex.phil.-student har arbeidet med til suspekte konspirasjonstanker.

Hvor mye lærer man av å høre personer med tilnærmet identiske oppfatninger sitte og gasse seg over tåpelige konspirasjonsteorier? Hvorfor ikke invitere en stemme med annet syn? Programmet iscenesatte ekspertene som hellige riddere av vitenskapelig metode, rasjonalitet og kritisk tenkning, men egne argumenter og resultater var unntatt de samme kravene.

Verdibørsens eksperter snakker ikke med konspirasjonsteoretikere, de snakker om dem og behandles ikke som medsubjekter vi kan lære noe av. De er derimot objektivert, ja, kasus som behøver psykiatrisk behandling. Så det kan neppe være noen nye erkjennelser eller dypere innsikt som var ambisjonen. Programmet er derimot et varsku om at jakten på kjettere er gjenopptatt, om enn ikke med korporlig avstraffelse, så i hvert fall med ekskommunikasjon fra det stadig smalere og mindre liberale felleskap.

 

 

Denne artikkelen ble publisert som kronikk i Klassekampen 26.11.2018.

 

Les også:

Splinten og bjelken

Debatt om George Soros på «Verdibørsen»

CIA vurderte å bombe en båt med flyktninger og legge skylda på Castro

Anti-journalistikk i Verdibørsen

 

 
 
Kampanje
DEL 
Facebook
 
Twitter