5. apr, 2019
Nyheter og synspunkter

NATO at 70: An unlawful organisation with serious psychological problems

NATO at 70: An unlawful organisation with serious psychological problems

By Jan Oberg

April 3, 2019

The North Atlantic Treaty Organisation, NATO, celebrated its 70th Anniversary on April 4, 2019. Some of us don’t see anything worth celebrating about an incredibly expensive, dangerous and harmful alliance which should have been closed down exactly 30 years ago.

Why 30 years ago? Because in 1989, the First Cold War in the Western sphere – Europe – between the Warsaw Pact and NATO came to an end thanks to the dissolution of the Soviet Union and the Warsaw Pact. 

When that happened and the Berlin Wall came down, NATO too should have been dissolved. 

Its raison d’etre until then had always and unambiguously been the very existence of the Soviet Union and the Warsaw Pact (which, by the way, was established 6 years after NATO, in May 1955) and its socialist/communist ideology. 

But NATO instead continued to expand – today 29 countries of which 10 former Warsaw Pact members – against all promises about the opposite given to the last Soviet President, Mikhail Gorbachev. And it has caused much harm even in peacetime. 

Let’s look at some dimensions that will remain untold at this Anniversary.


How is NATO unlawful?

If – like this author – you believe that it is wrong and even unlawful for an organisation to ignore and violate its own treaty/statutes/laws, NATO is an unlawful alliance which systematically violates its both its preamble and treaty provisions. 


I’m pretty sure that most people – including those in politics and media – have never even glanced through the North Atlantic Treaty Organisation’s treaty text. Since most people have also never read the United Nations Charter either, about 99% of humanity has no idea of how close the two legal documents are to each other at least when it comes to stated purposes.

Neither do they have a clue about NATO’s full commitment to adhere to the UN Charter provisions.And those provisions aim at abolishing war and make peace by peaceful means and only use – UN-organised – military means as a last resort (Chapter 7) when everything civilian has been tried and found to be in vain. 

Are you surprised? Then read the NATO Treaty Preamble (my italics):

“The Parties to this Treaty reaffirm their faith in the purposes and principles of the Charter of the United Nations and their desire to live in peace with all peoples and all governments.
They are determined to safeguard the freedom, common heritage and civilisation of their peoples, founded on the principles of democracy, individual liberty and the rule of law.”

Article 1:
“The Parties undertake, as set forth in the Charter of the United Nations, to settle any international dispute in which they may be involved by peaceful means in such a manner that international peace and security and justice are not endangered, and to refrain in their international relations from the threat or use of force in any manner inconsistent with the purposes of the United Nations.”

Article 5:
“The Parties agree that an armed attack against one or more of them in Europe or North America shall be considered an attack against them all and consequently they agree that, if such an armed attack occurs, each of them, in exercise of the right of individual or collective self-defence recognised by Article 51 of the Charter of the United Nations…”

Self-explanatory and meaningful. But completely ignored.

Only self-defence, defensive weapons and postures

Imagine if NATO adhered to such principles in its day-to-day policies. Today it does the exact opposite and wraps it all in boringly predictable rhetoric and the three mantras to explain and legitimize whatever it does: Security, stability and peace – none of them having emerged yet in the real world, neither 1949-1989 nor since. 

A new NATO that would thus go back to its original Treaty provisions and build its new policies on them, would be very acceptable to the world, seen as no threat to anybody. 

It would be entirely defensive and only take action if one of its members were first attacked. That’s a basically defensive posture and in complete unity with moral principles and international law.

And it would adhere to the Kantian categorical imperative about world peace: Do only yourself what can be elevated to a general principle adhered to be all others in the system without endangering that system. 

Defensive postures – self-defence – can be done by everyone without upsetting the system. Offensive “defence” is nonsense and simply can’t, it will lead to eternal armament and militarism. 

That’s why the UN Charter’s Article 51 talk about self-defence.


Psychological problems?

Yes, for sure – and I say that without being a psychologist. It’s not really important to diagnose precisely. The problem is that what NATO does today is devoid of fact-based analyses of the world around it. It is based, instead, on internal dynamics which is the sum total of its member states’ MIMACs – Military-Industrial-Media-Academic Complexes.

Thus, NATO has only one answer to every problem it sees: More money and more weapons. 

To legitimize its operations, it has to constantly develop/maintain enemy images, see one enemy here and see another enemy there and interpret the whole world as though it is “out to get us”. 

With this sophisticated but deliberately deceptive “fear-ology” – i.e. making citizens pay without too much protest by considerable information and propaganda (fake and omission) operations that guarantee that people fear these constructed enemies – it continues ad absurdum while the world around it changes rapidly.

At every given moment and occasion: Make the enemy look gigantic and ourselves at least a little inferior and therefore in need of new weapons, doctrines, exercises, expansions and what not.


Military expenditures as a main indicator

And what is the reality outside this – absurd – reality show?

Well, there are many indicators of military strength but if you want just one which allows for comparisons in fixed prices and over time, the best single measurement is military expenditures.

Based on this single indicator, NATO’s military strength is overwhelming if compared with the military expenditures of the one-country enemy, Russia.

Here are the figures:

US military expenditures as of today is between US 700 and 1100 billion depending on what is included. The lower is Pentagon-only, the higher includes home security, pensions, costs for veterans etc. Russia’s military expenditures were US 69 billion in 2016, 55 in 2017 and likely further reduced in 2018. 

In crude terms and based on reliable research including SIPRI’s statistics, facts are that the US military expenditures alone is 13-20 times higher. Rule of thumb is that the US stands for about 70% of NATO’s total expenditures.

If you sit in Moscow you need to add the expenditures of the 28 other NATO member, some of which – like Germany, France, Italy and Britain – are among the highest in the world. And either own or hosts nuclear weapons close to your country.

And as if that wasn’t enough, NATO’s military expenditures is increasing. The US demands up to 2% of the member states’ GDP. NATO recently decided to further increase its military expenditures by US 100 billion. That is, believe it or not, almost twice the total Russian military expenditures.

To learn more and find out how much you are not told when you listen to NATO’s representatives and advocates arguing permanently for higher and higher contributions from all members. The relevant figures are here and here and here.

NATO’s Mausoleum 2018

What type of psychological illness?

So what to make of an alliance that for 30 years has been unable to define its post-Cold War mission, has violated international law and its own treaty time and again? 

What to make of NATO’s militaristic elites who are vastly and increasingly superior their self-defined enemies in terms of expenditures and technological quality, but feel they must shout and scream constantly about all the existentially threatening enemies they see (Russia, Iraq, China, North Korea, Iran, Libya, Venezuela, and who is next?) and must attempt to force even allies to line up behind policies that clearly violate international law such as the sanctions on Iran?

What to make of a US-managed NATO elite who constantly threatens others with war, place sanctions on them, seek to isolate them, speak bad about and demonise them, and accuse them of doing what they themselves do to a much larger extent? 

What should we call it? Paranoid? Psychotic? Autistic? Insane? Should we say that NATO is losing the grip, thrives on invented images, live in a fantasy world filled with illusions and self-deception? 

Or, should we just say that it suffers from dangerous ‘groupthink’ which excludes the possibility that NATO’s decision-makers are ever seeing or hearing counter-views and counter-facts and therefore increasingly believe that they are – exceptionally – chosen by God to lead the world and that they are always right and can’t be wrong? 

I’m not sure what defines the illness better or that a precise diagnosis is necessary. But I am sure that NATO is unhealthy and dangerous.

Any group that keeps twisting reality to suit only its own inner structural needs, continues to interpret reality so as to maximize its own utility in it and for decades avoid reality checks and lessons learned is, by definition, a dangerous enterprise. 

Over time, such an alliance – and its declining leader – are likely to become a victim of its own propaganda, mistaking it for the reality and the truth. Military secrets are well-protected from outside scrutiny. Even better protected, it seems, are the ways of thinking, the values and the manifest absence of self-criticism: “It’s ours to dominate and we have so much firepower that we don’t have to think!” 

The whole structure and power ideology, the mission and the discrepancy between political conduct and its own treaty make NATO its own worst enemy. It will be the last to see that NATO now is the acronym of the North Atlantic Treaty Obsolescence. 

“We have met the enemy and he is us” says Pogo. It applies beautifully to militarism that can never produce peace

But wait…

The problem, however, is that the ageing alliance sits on huge arsenals of nuclear weapons (not mentioned in its treaty). It builds on a nuclear doctrine that permits it to plan and, if necessary, conduct a nuclear war. It finds it right to be the first to use nuclear weapons and even against a conventional attack. And it is dominated by the US Empire and the US nuclear doctrine. 

The problem, furthermore, is that when they gather, its leaders could feel emboldened by a megalomaniac illusion that they are omnipotent and should be rulers of the world. 

When we observe what they decide on a day-by-day basis, I’d say that in reality, they are anti-intellectuals who lacks the basics of ethics. Worse, to possess so much destructive power, you must be utterly careful and humble. No sane person can possibleperceive NATO and its dominant countries as humble. 

NATOs constructive contribution to humanity’s future is infinitely small compared with its destructive impact, its confrontational attitude, its expansion and its members’ warfare, particularly in the Middle East. 

We could actually live in a peaceful world if it wasn’t for NATO and its member states. But no other group of countries has conducted more warfare for so long, killed so many and destroyed so much as they have. 

Nobody has had so many resources – including information and media influence – at their disposal to threaten millions of citizens into fearful submission. (We need a taxpayer revolt against military expenditures…)

Think of all the good that could have been done in the world for just a tiny fraction of what NATO and its member states have squandered over the years on their military and on warfare, death and destruction. 

Where is the stability, security and peace that NATO has promised us over the last 70 years? If you have promised to achieve something for 70 years that has still not materialized, it doesn’t require a professor to judge that it is time to say ‘Goodbye’!

NATO’s 70th Anniversary self-celebration is tragic and should never have happened. Its new Alliance headquarters should be seen as a mausoleum over militarist folly and vanity. 

Its members’ squandering of scarce resources in times of the West’s multi-crisis with not a single successful war to show while hatred against the West is on the rise everywhere, NATO is a major reason that the West is falling. In the process, it has of course to blame everybody else.

When NATO is gone, what could this be used for?

Only someone who has been fooled, brainwashed or paid well can believe that this alliance is for the common good of its own members and of humanity.

Scrap it as soon as possible or turn it into something constructive for us all!



One Response to "NATO at 70: An unlawful organisation with serious psychological problems"

  1. Pingback: Nato: En olaglig organisation med allvarliga psykologiska problem. |

To promote dialogue, write your appreciation, disagreement, questions or add stuff/references that will help others learn more... 

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

9. mar, 2019
20. feb, 2019
19. feb, 2019

För USA återstår det åtta år av oljereserver. Därför är Venezuela inom skotthåll!

Illustrasjon: Shutterstock.
Dick Emanuelsson

Av Dick Emanuelsson.

”Venezuelas oljereserver räcker för att tillfredsställa HELA VÄRLDENS KONSUMTION (2013) under nio år och två månader”! [Fernando Belinchón]

Förbrukningen i världen av olja uppgår till 89.860.000 miljoner fat per dag, eller en årskonsumtion av 32,798,900,000 fat. Det är den reella bakgrunden till Trumps plan att störta den venezuelanska regeringen. Där finns världens största oljereserver.

Det skriver den kubanske forskaren Yoandris Sierra Lara, för närvarande bosatt i Ecuador i en artikel rubricerad ”Fakta om oljans globala geopolitik”. 

Med kalla siffror på basis av Opecs rapporter som källor visar Sierra hur USA är i ett desperat behov av att finna nya energikällor i likhet med Kina, medan Ryssland har fossila reserver för ett 80-tal år framöver.

Dessa är de största konsumenterna av olja i världen, enligt CIA:s årsrapport 2013:

1. USA: 19.690.000 fat/dag (uppskattad siffra för 2015).
2. EU 12,890,000 fat/d (uppskattad siffra för 2015).
3. Kina: 11,750,000 fat/d. (uppskattad siffra för 2015).
4. Indien 4,489,000 fat/d. (uppskattat 2016).
5. Japan: 4,026,000 fat/d. (uppskattat 2016).
5. Ryssland: 3,594,000 fat/dag (uppskattad siffra för 2015).

”Den sammanlagda konsumtionen av olja i USA och Kina är 24% av den globala konsumtionen. I denna mening är de strategiska rivaler”, hävdar Sierra.

Han fortsätter med att konstatera att USA representerar 4,46 % av världens befolkning men står för 12,79% av världens oljeförbrukning. Kina har 18,98 %, det vill säga fyra gånger mer befolkning än USA, men står för 11,6% av världens oljekonsumtion eller mindre. I den mån Kina fortsätter sin industrialiseringsprocess kommer oljeförbrukningen att öka. I den meningen är de också strategiska rivaler.

Ryssland står för 1,7 % av världens befolkning och konsumerar 3,56 % av världens oljeförbrukning. Men dess nuvarande produktionskapacitet och reserv är tillräcklig för att möta dess efterfråga.

Oljereservernas strategiska betydelse

Varje USA-medborgare förbrukar dagligen i genomsnitt 5,57 liter olja medan en kines förbrukar 1,81 liter. En indier och en rysk förbrukar 0,42 liter respektive 3,52 liter. USA är inte bara den största absoluta konsumenten, den är det också i per capita.

Vari ligger då Venezuelas nyckelroll? frågar Sierra och svarar: ”I reserverna. Vissa säger att USA är världens största oljeproducent, vilket är sant och att med denna logik behöver USA inte Venezuelas olja. Men detta resonemang har två punkter som mörkar påståendet”, säger Sierra och räknar upp:

1. Olja är en icke-förnybar strategisk resurs. Därför är det inte relevant att tala om sin nuvarande produktion utan om det finns potential för framtiden. För detta måste du mäta den faktiska produktionen i förhållandet mellan reserver och årsförbrukning/konsumtion.

2. USA är inte ett ”normalt” land, utan centrum för ett globalt imperium. Det innebär, bland annat, att det måste bromsa möjligheterna till framväxande stormakters utveckling i sin tvist om den globala hegemonin, till exempel Kina.

USA har reserver som räcker åtta år

Enligt CIA:s rapport 2017 är de registrerade oljereserverna i världen följande: 

1. Venezuela: 300,9 miljarder fat
2. Saudiarabien: 266,5 miljarder fat
3. Kanada: 169.7 miljarder fat
4. Iran: 158,4 miljarder fat
5. Irak: 142,5 miljarder fat

8. Ryssland: 80 miljarder fat
11. USA: 36,5 miljarder fat
13. Kina: 25,6 miljarder fat.

Med tanke på takten i dessa länders årsförbrukning och de reserver de förfogar över, är detta ett oroande resultat:

– USA har reserver som räcker åtta (8) år.
– Kina: har reserver för sex (6) år.
– Ryssland har reserver för 68 år.

Uppenbarligen kommer oljan att ta slut snart för de två mest dynamiska och växande ekonomierna i världen. Och utan olja skulle de förlora i den globala konkurrensen. Men vad händer om dessa länder har tillgång eller kontroll av Venezuelas reserver?

Om Venezuela ockuperas

Om nedanstående länder skulle ta över kontrollen av Venezuelas oljereserver skulle årsförbrukningen av dessa länders olja bli följande:

– USA: årskonsumtionen skulle garanteras under 71 år.
– Kina: förbrukningen garanteras under 80 år.
– Ryssland: förbrukningen skulle garanteras under 257 år.

Vad blir då vår slutsats? Att tillgång till venezuelansk olja för USA innebär att säkerställa deras nuvarande konsumtionsnivåer under minst 79 år och nödvändigtvis utesluta denna möjlighet för Kina.

Ryssland å sin sida har inte samma nödvändiga behov som de två andra stormakterna.

Konflikt USA-Kina

Den kubanske forskaren menar att den underliggande konflikten om Venezuela ligger, enligt hans mening i konfrontationen mellan USA-Kina för att styra nuvarande och framtida internationella ekonomiska ordning.

”Kanske världen minskar sitt beroende av oljan i framtiden. Men nu är det tekniskt inte möjligt. Varför tillgången, kontroll och hantering av olja vid dess utvinningskälla kommer att vara nyckeln, inte i första hand om livskraften i USA-ekonomin utan för att upprätthålla den hegemoniska ställningen i världen mot framväxande stormakter som Ryssland och Kina”, summerar den kubanske forskaren Yoandris Sierra Lara.

Guaidó i Trumps tjänst

Är det detta scenario vi nu åser när USA går till offensiv och med ett skuggkabinett, lett av sin självutnämnde `president´, Juan Guaidó ska ta över världens största oljereserver. Men vad händer om Trump misslyckas? För uppenbarligen var Libyen bara en munsbit vad det gäller oljereserver jämfört med USA:s omedelbara behov. Då hägrar Venezuela som den ”slutliga lösningen”, åtminstone för 79 år framåt.

De TIO länderna med de STÖRSTA oljereserverna
10. Nigeria: 37.060 miljoner fat (117 liter)
9. Libyen: 48.360 miljoner fat.
8. Ryssland: 80.000 miljoner fat.
7. Arabemiraten: 97.800 millones miljoner fat.
6. Kuwait: 101.500 miljoner fat.
5. Irak: 142.500 miljoner fat.
4. Iran: 158.400 miljoner fat.
3. Kanada: 169.700 miljoner fat.
2. Saudiarabien: 266.500 miljoner fat.
1. Venezuela: 300.900.000.000 miljoner fat.

“Venezuelas oljereserver räcker för att tillfredsställa hela världens konsumtion (2013) under nio år och två månader”.

Källa: Fernando Belinchón, 20 maj 2018

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916


KampanjeStøtt oss
12. feb, 2019


Helse- og miljøsrisiko fra 5G? Ikke rom for tvil.

Illustrasjon: Shutterstock.
Einar Flydal

Av Einar Flydal.

Denne bloggposten ble først publisert på den 29.01.2019

Flott serie i Stavanger Aftenblad. Men for myk i klypa?

Er helse- og miljøfaren fra 5G så klar at det er grunn for å rope alarm? En meget informativ artikkelserie nylig i Stavanger Aftenblad (23.-29.1.2019) etterlater det inntrykk at stillingen er 2 – 1, altså betydelig grunn for å frykte økt helserisiko, men at situasjonen nok ikke virker helt avklart.

Gravejournalistene bak reportasjene, Investigate Europe, har referert ulike syn, men ikke gravd dypt nok til selv å tørre ta standpunkt til hvilke påstander som er til å stole på, og hvilke som ikke holder. De nøyer seg med å referere. Lar det seg kanskje ikke gjøre å finne ut av det? Joda. Situasjonen er ganske avklart, men kunnskapen får ikke gehør fordi så sterke interesser ikke ønsker svaret og sitter fast i foreldet forståelse og kunnskapsmangel: 

5G skal gi høyere kapasitet, intense strålekjegler som retningsstyres, og tettere mellom antennene. Dette er nå blitt teknisk mulig gjennom miniatyrisering av forsvarsteknologier, men 5G omfatter forøvrig dagens kommunikasjonsteknologier med foreløpig litt, seinere mye, høyere frekvenser. 

Om de «gamle» mikrobølge-teknologienes skadevirkninger forsvinner tvilen når man setter seg grundig inn i forskningsresultatene. For skadevirkningene er slått fast og verifisert gang på gang over mange tiår – på celleprøver, i laboratorier og i store demografiske undersøkelser: Uomtvistelige sammenhenger er påvist.i Siste rest av tvil forsvinner når vi gransker studier av de tvilsomme og til dels svindelpregede politiske og administrative beslutningsprosessene rundt de grenseverdiene vi holder oss til i Norge, og tar for oss analyser av bransjens forskningspolitikk, markedsførings- og lobbyvirksomhet.ii Et lite inntrykk får du her:

  • Dagens grenseverdier i Norge fikk sitt nivå i USA i 1955 da marinen ville beskytte personnellet mot akutte forbrenningsskader. Fare for langsiktige skader har forsvaret helt bevisst unnlatt å ta hensyn til, til tross for at det bugner av forskningsresultater om såvel korttids som langtidsskader i USA forsvarsarkiver. En av begrunnelsene var at man ikke hadde råd, en annen at man ikke ville hindres i utvikling av forsvarsteknologier. Grensene er først og fremst blitt holdt så høye fordi USAs telekom- og radarindustri og USAs forsvar har insistert, lobbet og systematisk motarbeidet all forskning som har påvist skadevirkninger ved eksponering for slike svakere eksponeringsnivåer. De samme kreftene har lykkes i å markedsføre disse høye grenseverdiene gjennom en privat liten tysk stiftelse med et pompøst navn (ICNIRP) med et nært tilknyttet tomannskontor i WHO. Kontoret kom i stand i den perioden mobilbransjen var en av WHOs viktigste sponsorer. Disse to markedsfører oppvarmingsgrensen globalt som et godt utgangspunkt for strålevernarbeidet i de enkelte land og i arbeidslivet. 
  • Det er i tillegg til akutte oppvarmingsskader påvist en mengde andre skademåter som virker ved langt svakere eksponering.iii WHOs kreftforskningsinstitutt har klassifisert all radiobølget stråling i fareklasse 2B, dvs. som mulig årsak til kreft, og en rekke forskere arbeider for at klassifiseringen skjerpes betydelig, fordi kreftforskningen klart gir grunnlag for det. 
  • Den kanskje mest følsomme skademekanismen er «cellestress» fra økt oksidantproduksjon, og er entydig påvist teoretiskiv såvel som i en rekke laboratorieforsøk.v Den settes i gang ved at celleveggenes kalsiumkanaler åpnes. Disse åpnes ved eksponering for energimengder som er 7,2 millioner ganger lavere enn dem man antok måtte til for akutt varmeskade da grenseverdiene ble formet i Virkninger av cellestress omfatter en bred vifte helselidelser fra dårligere nattesøvn, hodepiner og energitapslidelser (bl.a. ME), via inflammasjons- og autoimmune lidelser til kreft og nevropsykiatriske diagnoser.vii I dag bades vi nærmest kontinuerlig av energinivåer som er langt høyere.viii
  • De akutte symptomene er gjerne «diffuse», det vil si at de kan i prinsippet ha mange årsaker. Derfor vil få gjette årsaken og heller gi dem etiketten «ukjent årsak». Noen reagerer med akutte biologiske forsvarsreaksjoner som ofte lar seg identifisere i forsøk, andre ganger er vanskeligere å kartlegge eksperimentelt.ix Langtidsstudier viser at over tid utvikles det lidelser ved at kroppens reguleringssystemer svikter.x Det er grunn til å anta at mange rammes: befolkningsundersøkelser viser klare statistiske sammenhenger mellom eksponeringsstyrke og slike helseplager. Reaksjonene finner vi hos så vel mennesker som planter og alle slags dyr,xi og de avspeiles i at slike sykeligheter nå står for mer enn 50% av diagnosene.xii Der er ingen enkle og entydige medisinske tester, siden sammenhengene er kompliserte, og samme typer symptomer også kan komme fra andre miljøstressorer, men det fins en del indikatorer som kan undersøkes gjennom laboratorieprøver.xiii Samtidig er de ofte likevel lett å finne ut av: En del blir friske når de kommer seg bort en stund fra elektriske felt og mikrobølget stråling.xiv
  • I store deler av verden bruker man diagnosen «mikrobølgesyke» for det knippe av symptomer som dukker opp akutt eller over lang tid fra slik eksponering. Det internasjonale sykdomsklassifikasjonssystemet ICD-10 har en rekke koder for helsetilstander forårsaket av eksponering for mikrobølger og annen ikke-ioniserende stråling ved nivåer som vårt strålevern hevder er ufarlig. Disse kodene er stengt for bruk i Norge.xv
  • Land som har formet sine grenseverdier utfra denne langt mer nyanserte innsikten, har lenge hatt grenseverdier som ligger på titusendeler av våre grenseverdier, eller enda lavere. Dette gjelder en rekke land med framstående forskningsmiljøer på området, blant annet Italia, Israel, Canada, Russland og det meste av Øst-Europa, samt India og Kina.xvi I tillegg har flere land og regioner har i tillegg egne, langt lavere grenseverdier. Den europeiske organisasjon for miljømedisinere, EUROPAEM, foreslo i 2017 grenseverdier på rundt én hundretusendel til en timilliondel av dagens norske nivå.xvii

Trådløsnæringen og strålevernet i land som vårt ser bort fra den forskningen som utfordrer dagens grenseverdier. De løfter i stedet fram forskningsresultater som ikke finner skader – Som om de skulle ha noen beviskraft! – og underkjenner det store gross av høykvalitets forskningsresultater gjennom et omkved som lyder: 

«Den forskningen som finner helseskader fra trådløsteknologien, er ikke god nok. Så langt vi vet, kan slik stråling bare gi akutte oppvarmingsskader, men da må den være tusenvis av ganger sterkere enn det den der. Mer forskning trengs.» 

Hvor tar de det fra? Jo, fra konsulentene de hyrer inn til utvalg for å foreta deres «kunnskapsgjennomganger», og som forteller dem at funn av skadevirkninger ikke er tilstrekkelig sikre. Slik vedlikeholdes fornektelsen. For i disse utvalgene er det de samme personene med den «rette» ICNIRP- og WHO-tilknytning som går igjen, slik reportasjene i Stavanger Aftenblad ganske riktig viser.xviii Det er omhyggelig dokumentert at disse utvalgene siler bort all forskning som kan true deres foreldede varmeskade-paradigme.xix Nasjonale myndigheter i blant annet Norden har bygget ned sine nasjonale strålevern til et nivå der de ikke kan vedlikeholde kompetanse nok til å gjennomgå, gjennomskue og overprøve disse rapportene.

Tordenskjolds soldater i alle utvalg… (Ill. fra SAs artikler)

Det er mange av disse forskerne, konsulentene og forledede byråkratene som opptrer i Stavanger Aftenblads artikkelserie. En av dem, Stein Erik Paulsen, omtales som «Telenors stråleekspert» til tross for at han er teknolog. I likhet med NKOM kun bruker han dagens varmeskade-baserte grenseverdier som referanse. Når han utfører sine målinger og derpå går god for at «strålingen ikke kan gi helseskade», har forsikringene derfor ingen verdi. De som har investert hele sin karriere, sin forretning og sitt selvbilde i forsvaret av det gamle oppvarmingsparadigmet, kan man ikke vente skal skifte mening. Det er å kreve for mye. Noen av bransjens folk sier likefullt i fra i fullt dagslys, slik James Lin, ICNIRP-medlem 2004-2016 nylig gjorde i et forsiktig notat,xx mens andre gjør det anonymt.xxi

Denne situasjonen av dels uvitende, dels kynisk bevisst fornektelse er resultat av en langvarig strategi som er dokumentert gang på gang. Den ble formet av PR-byråer og satt ut i livet av tobakknæringen for mange tiår siden.xxii Strategien var da som nå å så tvil ved å løfte fram forskningsresultater som ikke fant skader. – Det fins forøvrig både enkle og raffinerte måter å konstruere et forskningsprosjekt som ikke kan finne skader!xxiii Et annet virkemiddel er å trekke fram personer, forskere og konsulenter som av uvitenhet eller legning var villige til å underkjenne det store gross av høykvalitets forskningsresultater med sitt omkved, som lød: 

«Den forskningen som finner helseskader fra røyking, er ikke god nok. Det fins også forskning som ikke finner noen slik sammenheng. Så langt vi vet, kan røyking gi skader, men da må eksponeringen være langt sterkere enn det den i praksis der. Mer forskning trengs.»

Denne strategien benyttes for å forsvare en næring og et forsvar som baserer seg på en teknologi som produserer helseskader – slik teknologien er formet i dag. 

Ikke bare er bransjens egne folk og strålevernet i land som vårt, mikrofonstativer for denne strategien. Også gravejournalister kan ende som bransjens «nyttige idioter» når de ikke graver grundig nok. Journalistgruppa Investigate Europe, som står bak serien i Stavanger Aftenblad og en rekke andre europeiske aviser, har gjort en svært god jobb, men har likevel tegnet et bilde som støtter opp om tvilen, ikke om hvor entydig skadebildet faktisk er:

Helse- og miljøskadene som alt er kommet i kjølvannet av mikrobølgebasert radiokommunikasjon, er solid og entydig påvist. Praktiserende medisinere som har visst hva de skulle se etter, har sett de praktiske resultatene lenge og kommet med en rekke henstillinger til myndigheter, med deres deres advarsler ble overdøvet.xxiv

Slik 5G-visjonen planlegges virkeliggjort, med intense strålekjegler og med millimeterkorte bølgelengder som har ganske andre biologiske inntrengnings- og skademønstre, vil bildet forsterkes. 

5G-teknologiene vil forsterke skadebildet fordi 5G-teknologiene og den massive økningen av bruken som det legges opp til, åpner for et betydelig større skadeomfang. Det rapporteres om akutt død blant fugler og at insekter forsvinner der 5G-forsøk utføres, lenge før noen forskere har vært på banen.xxv

Ambisjonen er å innhylle hele kloden med denne «stråletåka» fra mer enn 20 000 satellitter,xxvi i tillegg til sendere med under 300 meters mellomrom både ute på lyktestolper og innendørs, langs veier – kort sagt over alt. Dette skjer til tross for at vi allerede har et vanlig strålenivå som er rundt 1 000 000 000 000 000 000 ganger høyere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen i slike frekvensområder,xxvii og ikke har noen som helst biologisk mulighet for å tilpasse oss dette. Og det skjer til tross for at en rekke forskningsrapporter påviser vesentlige helse- og miljøskader fra millimeterbølger.

Forskere har kjent til dette lenge. Det har vært utført en god del forskning på disse teknologiene.xxviii Mange forskere og utredere har ropt ut sine advarsler så høyt de kan, og advart mot en utvikling der «stråletåka» ville bli like alvorlig som forurensningen fra industrikjemikalier. De advarer til og med mot et scenario der vi pådrar oss uopprettelige genetiske skader som vil akkumuleres i stedet for å siles bort i framtidige generasjoner – og kanskje allerede har gjort det. xxix Mer alvorlig kan det ikke advares. Deres advarsler blir stående uimotsagt, bare oversett. For de når ikke gjennom muren av dem som av ulike grunner og motiver hevder at «situasjonen er uavklart» fordi «skadelige virkninger ikke er sikkert nok påvist».

Einar Flydal, den 29.1.2019

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Fotnoter og referanser: 

iFor alle påstander som ikke har fått egne fotnoter med referanser i teksten under, henviser jeg samlet til følgende kilder der dette stoffet er bredt gjennomgått og omfattende utvalg av primærkilder er angitt:

Belyaev, I., Dean, A., Eger, H., et al. (2016). EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses. Reviews on Environmental Health, 31(3), pp. 363-397. doi:10.1515/reveh-2016-0011, og i dansk oversettelse her:

Firstenberg, Arthur: Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, 2018

Flydal, E: Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?, i Briseid, Ole m.fl.: Kritiske blikk på skolen, Z-forlag, Oslo, 2018

Flydal, E: «Målerne, forskningen, grenseverdiene og strålevernet», i Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018

Kåss, I W og Halmøy, S: Skadevirkninger av stråling fra trådløs teknologi og annen EMF er godt dokumentert – Kildesamling: Forskning og advarsler fra fagfeltet, Folkets strålevern, 25.05.2018,

iiWright, Nicola: «Downplaying Radiation Risk», i Walker, Martin J. (ed.): Corporate ties that bind – An Examination of Corporate Manipulation and Vested Interests in Public Health, Skyhorse Publishing, N.Y., 2017

iiiHorsevad, Kim: Kortlægning af Bioreaktivitet for Mikrobølger i nontermiske Intensiteter, Saxo, 2015, kan bestilles fra Akademika eller lastes ned her:—2015.pdf

ivDimitris J. Panagopoulos, Andreas Karabarbounis, and Lukas H. Margaritis: Mechanism for action of electromagnetic fields on cells, Biochemical and Biophysical Research Communications 298 (2002) 95–102

vPall M. L: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects. J Cell Mol Med 17:958-965. 2013

viPall, Martin L: Electromagnetic Fields Act Similarly in Plants as in Animals: Probable Activation of Calcium Channels via Their Voltage Sensor, Current Chemical Biology, 2016, 10, 74-82

viiPall ML. Microwave frequency electromagnetic fields (EMFs) produce widespread neuropsychiatric effects including depression, Journal of Chemical Neuroanatomy, 2015

viiiFlydal, E: Strålefysikk for politikere, helsebyråkrater og miljøbevisste, bloggpost 26.6.2017,

ixFor en oversikt over diagnistiske verktøy, se Belyaev & al 2017, ovenfor; og referanser i Flydal, E: Smartmålerne: VG ber om dokumentasjon fra forskning – Her er den, bloggpost 2.7.2018,, 02/07/2018

xHecht, K: Health implications of long-term exposure to electrosmog, Competence Initiative for the Protection of Humanity, the Environment and Democracy e.V.2016,

Flydal, E: «Mikrobølgesyken» er rent biologisk. ME er et av symptomene, bloggpost 08/01/2019,ølgesyke

xiYakymenko, I., Tsybulin, O., Sidorik, E., Henshel, D., Kyrylenko, O., Kyrylenko, S., 2015. Oxidative mechanisms of biological activity of low-intensity radiofrequency radiation. Electromagn. Biol. Med. 35 (2), 186-202

xiireferert i Flydal, E: Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?, i Briseid, Ole m.fl.: Kritiske blikk på skolen, Z-forlag, Oslo, 2018

xiiiBelyaev & al 2017, ovenfor note 1

Belpomme, D., C. Campagnac, and P. Irigaray. 2015. «Reliable disease biomarkers characterizing and identifying electrohypersensitivity and multiple chemical sensitivity as two etiopathogenic aspects of a unique pathological disorder.» Reviews on Environmental Health 30 (4):251-271. doi:10.1515/reveh-2015-0027

Diagnostik umweltausgelöster Multisystemerkrankungen aus Sicht der Klinischen Umweltmedizin,, oversatt til norsk: Flydal, E: Miljømedisinfaget: EMF er en reell miljøgift, bloggpost, 20/01/2016,

xivSe eksempler under «Smartmålerhistorier»,

Som behandlingsmetode: 
Diagnostik umweltausgelöster Multisystemerkrankungen aus Sicht der Klinischen Umweltmedizin, note 13.

xv ICD-10-kodene R68.8, T66, W90, Z58.4, F45.3, F48.0

xviAlexander, Jan m.fl.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet, 2012, lastes ned fra

xviiEUROPAEM 2017, se note 1.

xviiiFor omtale av medlemmene i det svenske strålevernets utvalg se: Flydal, E: Hvem avgjør om din WiFi-ruter er helsefarlig? – Labyrinten fram til Tordenskjolds soldater, bloggpost 20/01/2017,

xixGlomsrød, Solveig, Solheim, Ida: Helsevirkninger av elektromagnetiske felt, 2012,

Pall, Martin: Scientific evidence contradicts findings and assumptions of Canadian Safety Panel 6: microwaves act through voltage-gated calcium channel activation to induce biological impacts at non-thermal levels, supporting a paradigm shift for microwave/lower frequency electromagnetic field action, Reviews on Environmental Health, April 2015,

Sarah J. Starkey: Inaccurate official assessment of radiofrequency safety by the Advisory Group on Non-ionising Radiation, Rev Environ Health 2016; 31(4): 493–503, DOI 10.1515/reveh-2016-0060

xxJames Lin: Clear Evidence of Cell Phone RF Radiation Cancer Risk,

xxiFlydal, E: Telekom-direktør på telefonen: – Nå har jeg samvittighetsproblemer!, bloggpost, 01/11/2018,

xxiiSheldon Rampton & John Stauber: Trust us, we’re experts!, Putnam, 2001

xxiiiTre eksempler fra telekom er omtalt her:

Flydal, E: Norsk helsevern basert på amerikansk-dansk svindel, boggpost 20/12/2014,

Flydal, E: Barn og mobilbruk: Grovere forskningsjuks enn du trodde var mulig…, bloggpost, 13/05/2016,

Flydal, E: Er den svake strålingen like skadelig? Nye studier viser det – og hvordan en 25 millioner US$-musestudie ga verre resultater enn forskerne forsto, bloggpost 16/07/2018,

xxiv Se f.eks. Freiburg-erklæringen, undertegnet av 3000 leger. Oversatt til norsk i Flydal, E: «Målerne, forskningen, grenseverdiene og strålevernet», se note 1.

xxv Se f. eks.

xxvi se f.eks.

Dette er en utvikling som lenge har vært under oppseiling, se f.eks.: 

NetWorld2020’s – SatCom WG, The role of satellites in 5G, Version 5 – 31th July 2014,;

xxvii Se note 8.

xxviiiSe f.eks. en statusoppsummering i Pakhomov, Andrei G., Akyel, Yahya, Pakhomova, Olga N., Stuck, Bruce E. and Murphy, Michael R.: Current State and Implications of Research on Biological Effects of Millimeter Waves: A Review of the Literature, Bioelectromagnetics 19:393-413 (1998)

xxixFlydal, E: Forsker-advarselen mot 5G på norsk, bloggpost, 22/09/2017,

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelFrankrike tyr til totalitær taktikk for å knuse de gule vestene – sivile i politiets skuddlinje
Neste artikkelNorge må ta avstand fra sanksjonene og USAs innblanding i Venezuela
Einar Flydal
Jeg syntes denne artikkelen er så viktig,derfor legger jeg den ut på nytt.