Blogg

27. jan, 2020
18. jan, 2020

Klima og framtiden

I dag er det den 15 Januar. Kikker jeg ut av vinduet ser det mer ut som slutten av Mars. +5 grader celsius.

Temperaturene går opp og ned hele tiden. Jeg bor i den (tidligere) kaldeste del av landet. Jeg har lagt inn 4 forskjellige steder på min mobil som viser temperaturen på disse. Det er: Vestmarka,Stavern, Moskva og Mo i Rana.

Mo i rana -3 grader, Moskva +3, Stavern + 7.

Hva forteller dette? Jo at det er ganske likt i alle disse stedene. Moskva var i likhet av Vestmarka en veldig kald plass.

Områdene rundt Mo i Rana var også om ikke den kaldeste, men det er helt unaturlig med temperaturer som svinger rund 0 Grader på denne tiden av året.

Isen på og rundt nordpolen smelter. Isen på Grønland smelter med akselererende fart. Tundraen i Sibir og Alaska smelter og gir fra seg gasser som er verre enn fra eksosen fra biler og industri. Trengs det virkelig flere bevis på hva som skjer?

Fremdeles lever vi godt. Butikkene er fulle av både mat og annet. Men man behøver ikke være profet for å se hva som kommer. Milloner av mennesker oplever allrede katastrofen. Nå har vi en egen evne til å lukke øynene for andre folks problemer. India, USA, Sibir etc. er fjerne steder for mange av oss.

Kanskje er det fremdeles en liten mulighet å få til en begrensning av skadene. Men til det trengs det ledelse. Har vi det? Nei! Ihvertfall ikke når vi snakker om statsledere. Trump, Putin, Solberg, Ja de fleste "Ledere" vil heller finne og sette i gang mer kull og oljeproduksjon. Trump og Putin tror ikke på det de kan se med egne øyne. Solberg vil helst ikke tro på hva hun ser.

De aller største forurenserne er krigene. Ikke bare dreper de milloner mennesker, men de dreper også naturen ellers. Og her må vi legge ansvaret på storkapitalen som tjener milliarder på krigsprodukasjon. Også "lederne" sjølsagt som legger opp til dette. For USA er for tiden foretnings ideen å holde kriger i gang hele tiden.

Hva kan vi her i landet vente oss av framtida? Som kjent er det vanskelig å spå (særlig om framtida). Men vi har en del erfaring fra den andre verdenskrigen. Når det blir lite mat å få tak i er det naturlig med rasjonering. En fordeling som holder liv i folk.    

Krigen den gang var en katastrofe. Men det var mulig å stoppe den ved å bekjempe Hitlerismen, noe som også skjedde.

Om det er slik, noe jeg er overbest om, at vi nå har mistet muligheten å bekjempe klima ødeleggelsene, ja da ligger vi tynt ann. Da har vi foran oss en katastrofe av dimmensjoner.

Det kan se ut som om de rike tror de vil kunne greie seg. Slik de fleste av dem kunne under verdenskrigen. Ja noen tror fremdeles på Julenissen.

12. jan, 2020
9. jan, 2020
8. jan, 2020