Hjem  Energi
 

Hva i all verden går det av Røkke?

0
Aker og Kjell Inge Røkke på ny subsidiejakt – og du skal betale. Skjermdumper fra Aker ASA

Kjell Inge Røkkes Aker melder at de vil slå sammen oljeserviceselskapene Kværner og Aker Solutions – ti år etter at Kværner ble skilt ut som et eget selskap. I tillegg etablerer Aker en ny divisjon som sier de skal satse på fornybar. Hva i all verden går det av Røkke?

Av Odd Handegård.

Dette må vi nok komme tilbake til – her er de første grovopplysningene. De som har mulighet til det, bør også skaffe seg Dagens Næringsliv for 17. juli 2020 som inneholder mye stoff om Røkkes «grønne» satsning. Se også her. For mange av oss er det i utgangspunktet selvfølgelig Røkkes planlagte oppkjøp av vindselskapet NBT som kanskje er av størst interesse, men foreløpig har NBT ikke vært engasjert i Norge. Virksomheten har først og fremst foregått i Ukraina, og delvis i Kina.

Det er selvfølgelig ingen som tror at Røkke er opptatt av klima- eller miljøspørsmål. På kort sikt er det heller ikke mulig å tjene penger på vindkraft, i alle fall ikke i Norge. Foreløpig betyr transaksjonene med Kværner og NBT derfor kun at Røkke prøver å pynte litt på sitt fossile rykte. De skattelettene til oljesektoren regjeringen nylig vedtok, er jo i stor grad gått til Røkkes selskaper. Han har også hatt en betydelig gevinst på kjøpet av Kværner som Staten i sin tid kjøpte for 4.8 milliarder, mens verdien nå er på 1.8 milliarder – altså et tap for skattebetalerne på 3 milliarder.

Mye av Røkkes beslutningsvirksomhet styres av subsidie- og skatteregler – derfor er Røkkes «grønne» profil basert på spekulasjoner om hvordan subsidiene, skattereglene og kraftprisen til forbrukerne blir de neste årene, i Norge og Europa.Og her rår selvfølgelig kaoset. Tross alle ultraoptimistiske vyer om redusert produksjon av fossil energi, og tilsvarende reduserte klimagassutslipp, er EUs støtte til fossil energi årlig på 137 milliarder euro (i Norge er støtten til fossil sektor 31 milliarder kroner). Det er absolutt ingen sammenheng mellom «grønne» målsettinger og praktisk politikk, verken i EU eller Norge. 

Ser man på de luftige klimatiltakene EU nå jobber for å få vedtatt, ser det ut til at det aller viktigste tiltaket framover kommer til å bli produksjon og bruk av hydrogen – som ikke lenger skal lages av naturgass (som i dag), men av kostbar og varierende sol- og vindkraft. EU planlegger i realiteten en gigantisk videreutbygging av sol- og vindkraft (og hva gjør Norge?). Det er her Røkke ser mulighetene. 

Skal noe slikt kunne skje, må de statlige subsidier og støttetiltak trolig flerdobles. Det samme må strømprisen til europeiske forbrukere, også til de norske. Røkke lukter subsidier og dyrere kraft til husholdninger og industri, men i Norge burde han kunne stoppes av det opprøret som er i ferd med å bre seg. 


Les flere artikler av Odd Handegård her


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Kampanje
DEL 
Facebook
 
Twitter
  
Hjem  Norge
 

Åpent brev til statsminister Erna Solberg: Hvem foreslo stenging av Norge?

18
Norge i lockdown. (Shutterstock) Innfelt: Erna Solberg. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Regjeringas vedtak om å stenge Norge har ført til at hundretusener er blitt permittert, mange av dem kan komme til å miste jobben permanent. Tusenvis av bedrifter står på randen av konkurs. Kostnadene løper opp i hundrevis av milliarder kroner. Det er det mest drastiske og vidtrekkende vedtaket noen norsk regjering har fattet. Derfor må det være full åpenhet om hele prosessen som førte fram til dette vedtaket. 

Vi har derfor sendt brev til statsminister Erna Solberg ved hennes statssekretær og stabssjef Lars Øy. Brevet lyder som følger:

De omfattende tiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronaepidemien er enestående i sitt slag i norsk historie. En så omfattende stenging av landet som vi nå opplever har aldri skjedd før. Derfor ønsker vi å vite:

  • Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?
  • Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?
  • Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?

Vennlig hilsen

Pål Steigan 

sjefredaktør i nettavisa steigan.no

Vi er altså ute etter det vi kan kalle dokument0 og dokument1 i denne prosessen. Det må finnes en anbefaling om å gjøre det regjeringa har gjort. Den anbefalinga må ha hatt en opphavsmann og en begrunnelse. Kom med den! I Norge må jo ethvert kommunalt vedtak av noe særlig omfang konsekvensutredes. Det er slått fast i loven. Vi forutsetter at når regjeringa går til det mest drastiske vedtaket noen norsk regjering har gjort, så har den foretatt en vurdering av hvilke konsekvenser dette vil få. Kom med den også!


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Kampanje
DEL 
Facebook
 
Twitter
  

Hjem  Helse

Om 100 år er allting glemt. Regjeringa ønsker ekstremt hemmelighold.

Av

 redaktør

 - 

18. juli 2020

0

Erna Solberg trives godt med å styre ved dekret og holde bakgrunnen for politikken hemmelig. Foto: Shutterstock

Når den uavhengige Korona-kommisjonen nå skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien, bør det trekkes lærdom fra åpenheten fra forrige gang landet var i en krisesituasjon. Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år. Dette skriver Ina Lindahl Nyrud som er medierettsadvokat i Norsk Journalistlag i et innlegg i DagsavisenHun skriver videre:

Det er oppsiktsvekkende.

Det er viktig at Koronakommisjonen får et godt grunnlag for å gjennomgå covid-19-utbruddet. Vår felles målsetting må være at dette offentlige organet kan komme med nyttige anbefalinger for å bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Det er derfor et klokt grep å foreslå en egen lov for informasjonstilgangen til kommisjonen.

For å kunne utføre oppdraget, vil kommisjonen ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger. I den nye loven skal det fastsettes hvilke regler som da skal gjelde.

Dermed trår departementet til med et forslag om hele hundre års hemmelighold: Informasjon som ellers hadde blitt offentlig etter 60 år, kan først bli kjent 40 år senere.

Nyrud har ingen problemer med å se at noen informasjoner vil kunne belegges med taushetsplikt, men hun reagerer skarpt på den ekstremt lange fristen som regjeringa går inn for. Hun skriver:

Flere har tatt til orde for å senke grensen for når taushetsplikten bortfaller. Arkivlovutvalget foreslår en passende tidsgrense for taushetsbelagte personopplysninger burde være 10 år etter personens død, slik det er i Danmark. Til og med det konservative og lite offentlighetsvennlige Forvaltningslovutvalget ønsker at grensen for slike opplysninger fastsettes til 20 år etter dødsfallet. Forslaget om å forlenge taushetsplikten til 100 år, er med andre ord i strid med rettsforståelsen ellers i samfunnet.

Kommentar:

Regjeringa har tydeligvis forstått innholdet i det gamle munnhellet Om 100 år er allting glemt. For om 100 år vil garantert ingen av de ansvarlige kunne stilles til ansvar av det folket som har valgt dem. 

Dette er i strid med rettsforståelsen i samfunnet, men det er dessverre helt i tråd med hvordan hvordan regjeringa har opptrådt under koronakrisa. For vår del har vi prøvd å få svar på noen svært enkle spørsmål, som ikke en gang kan ha med personvernet å gjøre.

Vi sendte brev til statsminister Erna Solberg ved hennes statssekretær og stabssjef Lars Øy.Brevet lyder som følger:

De omfattende tiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronaepidemien er enestående i sitt slag i norsk historie. En så omfattende stenging av landet som vi nå opplever har aldri skjedd før. Derfor ønsker vi å vite:

– Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?

– Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?

– Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?

Vennlig hilsen

Pål Steigan

sjefredaktør i nettavisa steigan.no

Vi ble naturligvis ikke verdiget et svar, men mye tyder på at regjeringa Solberg kan ha grunner til å skjule sannheten om dette, grunner som ikke har med personvernet å gjøre. Det mest nærliggende er å tro at de har vært satt under press fra utlandet, men siden de ikke vil fortelle oss sannheten, er det vanskelig å kontrollere en slik mistanke. Men at det blir avklart lenge før det er gått 100 år, er vi temmelig sikre på. 

Den danske forfatteren og satirikeren Robert Storm Petersen sa det slik: 

Når man holder dinosaur, vil det ryktes byen over!


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Kampanje

DEL 

 

Facebook

 

Twitter

  

Hjem  Helse
 

Den britiske helseministeren: – Full granskning av hvordan covid-dødsfall registreres

0
Helseminister Matt Hancock utenfor 10 Downing Street i London. Shutterstock

Den britiske helseministeren Matt Hancock har beordret en full og høyt prioritert granskning av hvordan Public Health England (PHE) beregner dødsfall fra covid-19 i sine daglige rapporter. Dette skriver den britiske avisa The Independent

Nyhetsmedier over hele verden bringer daglige bulletiner om hvor mange covid-19 dødfall det har vært siste døgn og siste 30 døgn. Disse tallene påvirker folkeopinionen og de påvirker de politiske beslutningsprosessene. Derfor vil man jo forutsette at tallene er korrekte og at de kan etterprøves.

Men så enkelt er det ikke. Professor Yoon K Loke, ved University of East Anglia og Carl Heneghan, professor i evidensbasert medisin ved Nuffield Department of Primary Care skrev i en artikkel 16. juli 2020 at PHEs måte å registrere covid-dødsfall på er slik at «enhver som noensinne har blitt registrert med viruset vil bli registrert som å ha dødd av det.» 

De skriver at PHE tilsynelatende ikke vurderer hvor lenge det er siden testresultatet, eller om personen har fått vellykket behandling og blitt friskmeldt. «Enhver som har blitt testet som covid-positiv og så har dødd på et seinere tidspunkt, uansett dødsårsak, vil bli inkludert i PHE-statistikken over covid-dødsfall.»

Dette betyr, sa de to forfatterne i en kommentar at «en pasient som har testet positivt, men har fått vellykket behandling og blitt utskrevet fra sjukehuset, vil bli regnet som covid-død hvis pasienten dør av hjerteslag eller blir overkjørt av bussen tre måneder seinere.»

Dette gjelder England. I Wales, Nord-Irland og Skottland setter de en sluttstrek 28 dager etter positiv covid-test for å regne et dødsfall som et covid-dødsfall. Men også der teller man folk som har dødd med covid som å ha dødd av covid.

Dr Susan Hopkins fra PHE sier i en kommentar at det ikke finnes noen WHO-sertifisert måte å telle covid-dødfall på, så «I England regner vi med alle døde som på noe tidspunkt har testet positivt for covid-19, for å være sikre på at dataene er så komplette som mulig.» 

Dette utsagnet synes å bekrefte det Loke og Heneghan sier i sin artikkel. Og når det telles på denne måten, er det ikke til å unngå at tallene for covid-dødsfall må være overvurderte. Det gjenstår å finne ut hvor mye tallene er blåst opp på denne måten. 

Det er ikke bare i Storbritannia det er problemer med covid-statistikken. I USA hevdet senator Scott Jensen fra republikanerne i april 2020 at sjukehus og delstater fikk større tilskudd fra Medicare hvis et dødsfall ble registrert som covid-dødfall enn om det ikke var det. Påstanden ble sjekket av en rekke såkalte «faktasjekkere» og ble ansett som sann. Det er ikke påvist at det er blitt svindlet med rapporteringene. 

Alt dette betyr at man må ta de daglige rapportene om covid-19 dødsfall med flere klyper salt. Tallene er beheftet med så mye statistisk usikkerhet at det kan hevdes at det er uforsvarlig å rapportere dem som om de var sikre som gårsdagens nedbørmålinger. Dette er såpass alvorlige saker, også for samfunnets framtid, at noe mer nøkternhet hadde vært å foretrekke. 


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Kampanje
DEL 
Facebook
 
Twitter
  
Hjem  Internasjonalt
 

Bill Gates i Afrika – brutte løfter

0
Fra omslaget til rapporten fra Rosa Luxemburg Stiftung

Prestisjeprosjektet Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), som med sine ideologiske føringer og teknokratiske løsninger nå dominerer jordbrukspolitikken i Afrika, er helt mislykket. AGRA er i hovedsak finansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og diverse vestlige regjeringer, bl.a. Norad. Rosa Luxemburg-stiftelsen publiserte nylig en rapport som i hovedsak var basert på forskning fra Timothy A. Wise fra Tufts University. Her er et redigert sammendrag av rapporten oversatt og publisert av Midt i fleisen

I 2006 stiftet Bill and Melinda Gates Foundation og Rockefeller Foundation Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA). Bevæpnet med kommersielle frø som ga høye avlinger, kunstgjødsel og plantevernmidler, ble AGRA framstilt som den som kunne gi Afrika en grønn revolusjon i avlinger, for å redusere sult og fattigdom.

Derfor finansierer AGRA forskjellige prosjekter og driver lobbyvirksomhet rettet mot afrikanske myndigheter, for utvikling av en politikk og markedsstrukturer som fremmer denne teknologipakken. Den nåværende strategien viser «Policy and Advocacy» som sin første programpost, som betyr at de aktivt presser politikken til å åpne dørene for innspill fra AGRA, inkludert frø og plantevernmidler, og forhindrer alternativ tilnærminger som agroekologi fra å motta støtte.

Etter 14 års drift, nærmer AGRA seg raskt sine selverklærte frister for 2020 og 2021. Hva var lovet og hva er levert?

Siden begynnelsen har AGRA mottatt nesten 1 milliard dollar, det høyeste bidraget fra Bill og Melinda Gates Foundation, men også USA, Storbritannia og andre land ga penger. AGRA har gitt 524 millioner dollar i tilskudd, for det meste i de 13 hovedmållandene. Hva skjedde med de resterende omtrent 500 millionene, er ikke gjennomsiktig. AGRA, i motsetning til de fleste frivillige organisasjoner, står i liten grad til ansvar for penger som er brukt.

AGRA ga tilskudd på mer enn 500 millioner dollar for å markedsføre sin visjon om et «modernisert» afrikansk landbruk, frigjort fra begrenset teknologi og lavt utbytte. I tillegg styrket afrikanske myndigheter kampanjen med store subsider til bønder for innkjøp, for det meste av de hybridfrøene og kunstgjødselen AGRA fremmer. Tilskuddene til små matprodusenter ga dermed et direkte incentiv for innføring av AGRAs teknologipakke. Ti av AGRAs 13 fokusland har sett betydelige vedtak av slike subsidepakker.

Under ledelse av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, var AGRAs første mål å doble inntektene for 20 millioner småbønder innen 2020, mens de samtidig halverte mat-usikkerhet i 20 land gjennom produktivitetsforbedringer. Med tiden ble målene mer spesifikke og ambisiøse: «å doble avkastningen og inntektene for 30 millioner jordbruks-husholdninger innen 2020.» I juni 2020, slettet AGRA disse målene fra sin hjemmeside, uten å gi noen forklaring.

Etter 14 år i operasjon nærmer AGRA seg sin selverklærte frist. Hvor bra har Den grønne revolusjonen gått?

Til tross for de enorme midlene og ressursene involvert, spesielt bidrag fra myndigheter der skattebetalernes penger ble brukt til å videreføre dette initiativet, klarer ikke AGRA å være åpen. De har ikke publisert en samlet evaluering av virkningen av programmene. De har ikke presentert noen pålitelige anslag av antall små jordbruks-husholdninger nådd, forbedringer i avkastningen, husholdningers nettoinntekter eller matsikkerhet, eller fremgangen med å oppnå sine egne ambisiøse mål.

Tilsvarende forblir Bill og Melinda Gates Foundation, som finansierte mer enn halvparten av AGRA, taus. Denne mangelen på ansvarlighet og tilsyn er forbløffende for et program som så lenge har ledet regionens politikk for landbruksutvikling med en fortelling om teknologidrevne tilførsel-krevende metoder. AGRA avviste forespørsler fra oss om å gi eventuelle data fra egen intern overvåking og resultater av evalueringsprosesser.

Vi fant få bevis for betydelig økning i produktivitet, inntekt eller matsikkerhet for mennesker i AGRAs 13 hovedmålland, men viste i stedet at AGRAs modell for en grønn revolusjon mislyktes. De viktigste tingene vi oppdaget er:

  • Lite bevis på betydelige økninger i inntektene eller matsikkerhet til småbønder.Og motsatt, i land der AGRA opererer, har det vært en økning på 30 prosent i antall mennesker som lider av sult, noe som rammer 130 millioner mennesker i de 13 AGRA-fokuslandene;
  • Lite bevis på at produktiviteten har økt i noen betydelig grad. For basisavlinger som helhet, steg utbyttet bare med 18 prosent i gjennomsnitt i AGRA-landene over tolv år, sammenlignet med 17 prosent i samme periode før AGRA. Dette er en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,5 prosent, som tilsvarer tiden før AGRA.
  • Produktivitetsveksten gikk dessuten ned i åtte av 13 AGRA-land, i tre land har tallene til og med skiftet fra positiv til negativ vekst under AGRA. Dette skaper tvil om AGRA faktisk er en faktor i produktivitetsvekst. Til og med mais, sterkt promotert av Green Revolution-programmer, viste bare 29 prosent avkastningvekst, vel under AGRAs mål om 100 prosent;
  • Minimal reduksjon i fattigdom eller sult på landsbygda, selv der produksjonen av basismat økte, som i Zambia, der maisproduksjonen økte med mer enn 150 prosent, hovedsakelig på grunn av økning i jordbruksarealet. Småbønder dro ikke tilstrekkelig nytte av dette: fattigdommen og sulten forble svimlende høy;
  • Ytterligere forvitring av matsikkerhet og ernæring for fattige småbønder, der AGRAs incentiver for prioriterte avlinger styrte arealbruk til mais og bort fra mer næringsrike og klimastabile tradisjonelle avlinger som hirse og sorghum. Samtidig som frø til tradisjonelle avlinger tidligere var enkelt og billig å få tak i på bøndenes byttemarkeder, må bøndene nå betale for frø av «prioriterte avlinger»; og
  • Sterke bevis på negative miljøpåvirkninger, inkludert forsuring av jordsmonn under monokultur-dyrkingen med stor tilførsel av kunstgjødsel basert på fossile brennstoff;
  • Produksjonsøkningen har kommet fra bønder som har ryddet nytt land for dyrking. Begge aspektene påvirker negativt tilpasning til klimaendringer.

Dessuten har en mer dyptgående analyse av 4 land (Mali, Kenya, Tanzania og Zambia), pluss en dokumentstudie fra Rwanda, gitt flere indikasjoner på hvordan AGRAs tilnærming ikke bare mislykkes med å oppnå de ønskede effektene, men også forverrer situasjonen for småbønder.

Eksempler fra Tanzania viser hvordan markeds-avhengigheten i AGRAs tilnærming skapte utfordringer for småbønder når de skulle betale gjelden for kunstgjødsel og frø, når maisprisene var for lave etter innhøstingen: i noen tilfeller måtte de til og med selge sine husdyr. Prosjekter i Zambia førte også til gjeld hos småbøndene som deltok. Noen forklarte at de allerede etter den første avlingen ikke var i stand til å betale tilbake lån for gjødsel og frø.

Studien viser også at AGRA ikke gir småbøndene valgfrihet om hva de skal dyrke. I et prosjekt i Tanzania, for eksempel, er bønder bare tillatt å delta i AGRA-prosjekter under forutsetning av at de ikke driver med blandet åkerbruk. Hver avling må være dyrket på et eget jorde, noe som øker produksjonskostnadene og reduserer avlingmangfoldet. I Rwanda, ble småbønder bøtelagt hvis de ikke plantet mais og andre godkjente programavlinger. Bønder ble tvunget til bruk kunstgjødsel, som ble sterkt subsidiert. I prosjekter i Kenya, kan bønder ikke velge type mais-frø de får, og heller ikke gjødsel eller plantevernmidler. I henhold til våre intervjuer med bønder fra AGRA-prosjekter, antok prosjektlederne at agro-forhandlerne ville fatte de beste avgjørelser for bøndene. Dette setter småbønder rett til selvbestemmelse og mat-suverenitet i fare.

Videre er det tydelig at tilnærmingen til AGRA tvinger noen småbønder bort fra dyrking av tradisjonell mat, over til dyrking av en bestemt avling, noe som har ført til en nedgang i næringsrike og klima-motstandsdyktige avlinger, et fall i billige avlinger med lav risiko, og et fall i velfungerende byttesystemer mellom bønder. I Rwanda, var for eksempel sorghum, samt søtpoteter og lignende vekster, de viktigste avlingene før AGRA kom inn i regionen. Statistikk for alle 13 AGRA-fokuslandene viser at hirse-produksjonen falt 24 prosent i AGRA-perioden. Totalt sett falt avlingen av rotgrønnsaker, som inkluderer næringsrike tradisjonelle avlinger som søtpoteter, med syv prosent. Jordnøtter, en viktig kilde til proteinkilde i mange land, så en alarmerende 23 prosent fall i avlingen.

Forskere og politiske beslutningstakere har blitt stadig mer klar over begrensningene i tillførsels-intensive landbrukssystemer, særlig når de prøver å bekjempe eller tilpasse seg klimaendringer.

Når vi nærmer oss AGRAs egen frist, er det på tide for afrikanske regjeringer og andre givere å reflektere og endre kurs. Utgiverne av denne artikkelen anbefaler:

  • Donorregjeringer ikke gir ytterligere politiske og økonomisk støtte til AGRA og flytter finansiering fra AGRA til programmer som hjelper små produsenter, særlig kvinner og ungdom, og utvikler en klimastabil økologisk bærekraftig jordbruks-praksis, for eksempel agroekologi. Dette er en praksis som blir stadig mer anerkjent, og er støttet av Committee on World Food Security (CFS), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), og andre internasjonale statlige giverinstitusjoner over hele verden;
  • Afrikanske regjeringer trekker seg fra AGRA og andre Green Revolution-programmer, inkludert subsidieprogrammer for kunstgjødsel, og forandrer utviklingsprogrammer til å støtte retningslinjer som møter behovene småbønder selv sier de trenger, takler sult og underernæring, og er motstandsdyktig mot effektene av klimaendringer.

Manglende evalueringer

AGRA har ikke publisert en samlet evaluering av programmenes effekt, f.eks. antall små matprodusenter de har hjulpet, for å illustrere forbedringer i økte avlinger, inntekter eller matsikkerhet. Rapporter fra tid til annen fremhever bare mellomliggende mål, som antall nye frøvarianter utgitt, tonn frø produsert i landet av innenlandske frøfirmaer, antall bønder som er opplært i ny agronomisk praksis, og antall bønder opplært i nye agronomiske metoder.

Bill og Melinda Gates Foundation har ikke publisert en omfattende evaluering av avkastningen på denne veldig store investeringen, som tyder på en slapp ansvarlighet blant private filantropiske stiftelser i USA. Denne mangelen på ansvarlighet representerer et alvorlig mangel i et program som har konsumert så mye ressurser og formet regionens landbruksutviklings-politikk med fortellingen om en teknologi- drevet jordbruksutvikling.

AGRA bruker en teknisk tilnærming for å overvinne sult og fattigdom. Meningen er at produktivitetsgevinstene skal dyrke mer mat på den ene siden og øke småbønders inntekter på den andre.

AGRAs tilnærming kommer imidlertid til kort. Teoretisk sett produseres det allerede i dag nok mat til alle mennesker i hele verden. Det er problemer med distribusjon, tilgang og konkurranse om bruksområder (f.eks. biobrensel og dyrefôr kontra mat), som hovedsakelig har gjøre med ulike maktforhold og diskriminering av småbønder.

Samtidig er den industrielle landbruks-modellen med sitt høye forbruk av energikrevende ressurser er ikke bærekraftig: ikke bare når det gjelder det dramatiske effekter på biologisk mangfold og jordens fruktbarhet, men også høye utslipp av drivhusgasser og bruken av kunstgjødsel.

Sammenligning med den første Grønne revolusjonen

AGRA ble grunnlagt i 2006 av Bill and Melinda Gates Foundation og Rockefeller Foundation med mål om levere den typen intensivt jordbruk med høy avkastning til
Afrika som tidligere ikke hadde klart å forvandle store deler av Asia og Latin-Amerika under den første grønne revolusjonen på 1960-tallet. AGRAs grunnleggere hevdet at vitenskapelige fremskritt innen forbedrede frø og andre teknologier ville gi Afrika sin egen grønne revolusjon, skreddersydd for de spesifikke økologiske og klimatiske forholdene på kontinentet. Mens teknologiene kan ha utviklet seg, var den grunnleggende tilnærmingen den samme: fremming av nye frøvarianter med høy avkastning, gitt næring av kunstgjødsel og beskyttet med plantevernmidler.

Selv under den første grønne revolusjonen var det alltid omstridt å ta i bruk et visst sett av teknologier for økt produksjon, inkludert hybridfrø, så vel som kunstgjødsel i Asia, Latin-Amerika og, i mindre grad, Afrika. Kritikere sa at teknologipakken ikke var bærekraftig og ville føre til langsiktige nedganger i jordens fruktbarhet, tømme og forurense grunnvannstilførselen, og forverre situasjonen for mange små matprodusenter som ikke ville være i stand til å opprettholde avlinger eller profitt med de høyere kostnadene for innsatsintensiv jordbrukspraksis. Den første grønne revolusjonen som startet på 1960-tallet ble også fordømt som en del av USAs geopolitiske utviklingsstrategi.

Nylig har historikere undersøkt mytene og realitetene i den første grønne revolusjonen. Konklusjonene deres, basert på empiriske data først og fremst fra India, antyder at avlingene for hvete og ris ikke økte betydelig raskere etter innovasjonene fra den grønne revolusjonen enn de allerede steg. Landbruket var ikke stillestående og de nye teknologiene økte ikke avkastningsveksten nevneverdig. Derfor må påstanden om «millioner av reddete liv» revideres; Noen historikere antyder at selv på kort sikt hadde den nye teknologipakken bare en ubetydelig innvirkning på sult i India. Det er også bevis på at hverken frø med høy avkastning eller kunstgjødsel var hovedfaktorene i de økte avlingene som indiske bønder så. I følge nylige studier var den viktigste investeringen vanning, fordi den indiske regjeringen og giverne støttet den utbredte installasjonen av rørbrønner. Ikke desto mindre har de langsiktige miljøkonsekvensene for indiske bønder og på omkringliggende områder på grunn av forurensning fra gjødsel, blant andre faktorer, vært alvorlig. Selv talsmenn for den grønne revolusjonen har medgitt skaden forårsaket av teknologiene og praksisene den fremmet.

I den nåværende Green Revolution-kampanjen i Afrika blir det lite oppmerksomhet til vanning, som automatisk vil øke produksjonen selv uten å pålegge bruken av hybridfrø og syntetisk gjødsel.

AGRA og Bill and Melinda Gates Foundation har også omfattende forbindelser, inkludert økonomiske, til agribusiness-selskap som Bayer (inkludert Monsanto etter en fusjon), BASF, Corteva Agriscience (en fusjon mellom Dow og DuPont), OCP Group (tidligere Office Cherifien des Phosphates), Yara og Cargill.

Andre referanser i AGRAs dokumenter og på nettstedet forplikter dem til å «øke» avlinger og inntekter, mens de flytter sluttdatoen til 2021. I denne rapporten holder vi AGRA ansvarlig for deres mer spesifikke og ambisiøse mål fra 2015 om å doble avkastningen og inntektene for 30 millioner husholdninger i jordbruket innen 2020, fordi de ble oppgitt som topprioritet på nettstedet i veldig lang tid. Interessant nok slettet AGRA disse målene fra sin hjemmeside i juni 2020, uten å gi noen forklaring.


Utdraget fra oppsummeringen er forkortet og enkelte avsnitt er flyttet rundt på. Hele rapporten m/kildehenvisninger er her (pdf).


På steigan.no har vi tidligere sett på nettopp virksomheten til Bill Gates i Afrika, og våre konklusjoner er i samsvar med denne rapporten:

USA, Monsanto og Bill Gates tvinger GMO på et uvillig Afrika

Bill Gates’ milde gaver til hvem?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Kampanje
Hjem  Internasjonalt
 

Grunnleggeren av White Helmets stjal penger av kassa

0
Skjermdump fra oppslaget i de Volkskrant

Vestlige regjeringer har som kjent åpnet kontoene sine for White Helmets og øst penger over dem. Men grunnleggeren av denne falske redningsorganisasjonen stjal av kassa, og brukte penger til å øke lønna si og betale sitt eget bryllup. Dette går fram av en nederlandsk rapport som er publisert i avisa de Volkskrant. Artikkelen har tittelen «Den svarte sida av de hvite hjelmene». Fikst, sjøl om den svarte sida ved denne organisasjonen nok er vesentlig større enn grunnleggerens underslag.

Få dager før han ble funnet død under et vindu i Istanbul hadde James Le Mesurier innrømt at han hadde svindlet Mayday Rescue, organisasjonen som styrte penger til White Helmets. Ifølge de dokumentene den nederlandske avisa har sett hadde Le Mesurier fotalt revisorer som kom for å sjekke regnskapene hans at han hadde forfalsket kvitteringer for 50.000 dollar. I tillegg til å betale seg sjøl ei lønn på 24.000 euro i måneden, eller 250.000 norske kroner, brukte han av kassa til White Helmets for å betale et overdådig bryllup for seg sjøl og gi lån til den nye kona si, den tidligere diplomaten Emma Winberg. Hun er dessuten oppgitt som strategidirektør i Mayday Rescue, en jobb som neppe har vært ubetalt. Hennes bakgrunn er fra UK Foreign and Commonwealth Office, skriver hun i sin CV.

Bare utgiftene til det «eventyrlige bryllupet» dreide seg om «titusenvis av dollar», ifølge rapporten. Ekteparet kunne saktens trenge penger siden de holdt seg med tre boliger, en leilighet i Amsterdam verdt 1,6 millioner euro, en leilighet i Istanbul og et ottomansk villa på ei øy i Bosporus, skriver de Volkskrant.

Dette var penger som for en stor del kom fra vestlige skattebetalere, siden over 85 prosent av pengene til White Helmets kom fra regjeringer i blant annet Nederland, Tyskland, Storbritannia og Canada. Ifølge en rapport fra det nederlandske utenriksdepartementet i 2018 fikk White Helmets 127 millioner dollar fra 2014 til 2018. Rapporten kom i stand på bakgrunn av BBC-reportasjen “Jihadi’s You Pay For” der det ble sagt at penger fra Vesten havnet hos terrororganisasjoner.

White Helmets blir i Vesten framstilt som fryktløse hjelpearbeidere, og norske NRK har i årevis opptrådt som totalt ukritisk talerør for organisasjonen. Men i virkeligheten ble organisasjonen opprettet som en PR-organisasjon med nær tilknytning til britisk etterretning og al-Qaida. De har også iscenesatt en rekke falske gassangrep som har hatt til hensikt å trekke særlig USA enda mer aktivt inn i krigen mot Syria. Dette har vi dokumentert i mange artikler på steigan.no

Le Mesuriers dødsfall i Istanbul ble omtalt som et sjølmord av tyrkiske myndigheter. Etter dette har en rekke av giverlandene forlangt revisjon av regnskapene til organisasjonen. Men da viser det seg at mesteparten av regnskapene til Mayday er «forsvunnet», skriver de Volkskrant. Selv etter at giverlandene ble klar over svindelen besluttet de å holde det hemmelig. Men regjeringa i Nederland stanset sine bevilgninger og regjeringa i Tyskland prøvde å få tilbake 50.000 euro av det de hadde bevilget.

Den nye administratoren av Mayday, Cor Vrieswijk, sier at organisasjonen vil bli oppløst med det første. Syrias president Bashar al Assad har sagt i et intervju at Le Mesuriers død ikke var et sjølmord, men at han ble drept «fordi han kjente til for mange hemmeligheter». I så fall vil det ikke være første gang etterretningsorganisasjoner «rydder opp etter seg» på denne måten.

Journalisten Vanessa Beeley deltok på Mot Dag-konferansen 2019 og holdt dette foredraget om White Helmets:


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

 

 

Kampanje
DEL 
Facebook
 
Twitter
  

Krig er svært skadelig

for deg og dine omgivelser

Støre snur om egen formue: Setter 75 millioner i banken

KILSUND (VG) Jonas Gahr Støre har opplevd at hans formue har kommet i søkelyset og bidratt til å svekke hans Ap de to siste valgkampene. Nå setter han formuen på 75 millioner kroner i banken.

THE FORGOTTEN WAR

Saudi Coalition Attack on Yemen Wedding Party Leaves Over 30 Civilians Dead

United Nations Special Envoy for Yemen Martin Griffiths called for a transparent investigation into the attack, which comes just weeks after the UN took Saudi Arabia off its list of child killers.