31. mar, 2016

Borgere og proletarer

Å ær e de kallær proletarer forno a?
Det er dem som ikke eier fabrikkene og sånt
Å ær borgera forno a?
Det er dem som eier fabrikkene og sånt
Å sånn nå
Åffer ær noen borgere og noen proletarer a?
Borgerne er de intelligente
Proletarene er mindre intelligente
Å sånn nå
Åffer ær borgera mer intelligente a?
De gjør som gjøken
Å hva gjør Gjøken forno a?
Koser seg mens andre arbeider
Å gjør proletara forno a?
Løper etter Gjøken
Åffer det a?
Å komme under Gjøken betyr lykke
Å sånn nå
Da ær vel alle proletara løkelige a?
Bare de om kommer under Gjøken
Åssen ær e med dem som ikke kommer
under Gjøken a?
De arbeider ikke
Sånn som Gjøken?
Nei, de har blitt en tredel
Å ær e forno a?
En brøk
Å sånn nå

 

30. mar, 2016

Fornuftens forvaltere

 

Så rører han

i grumset vann

Setter alt i brann!

Ingen var vel

større humanist enn ham!

 

Se hva vi har

Kom hit å lær!

 

Noen ba oss komme

med hjelp og legeteam

Å slippe ned litt mat?

Det kunne treffe skallen din!

 

Kanoner , bomber og gevær

gjør større nytte her

At vi vil røve gods og gull?

Slikt prat er bare tull!

29. mar, 2016

En vakker mann

Det skifter i tiden

Det vakre, det pene

Det fullendte rene

Det skifter i moter

Det skifter i noter

Det males på vegger

Det tegnes bilder

Skrekk og gru

Det gjøres med velberådd hu!

Vi blir små bokser

"Little boxes all the same"

Henger i rekke på samme grein

Og henger du ei, er du et ikke

som alle og hvermann kan stikke!

 

Vi stikker med glede

Nå kan vi oss heve

opp fra vår søledam

Skiltet forteller:

Det reneste kildevann!

 

Så ham en morgen

Har djevelen vorden?!

Min boks krympet inn

Det sanne

Det rene

Det pene

presset meg liten og tynn

 

Dagen derpå trykket vi hand

Vekslet ord fra mann til mann

Det vakreste mennesket jeg møtte

var ham!

 

Siden møtte jeg bokser i fleng

Bokser forteller

Boksene spreller

Boksene rumler

Boksene stikker

Boksene prikler

Boksene rommer seder og skikker

29. mar, 2016

Din verdighet

Å være seg selv i ett og alt

gir fred i kropp og sinn

En Peer, en Brand som turer fram

Som styres av andre enn seg selv

Forferdes i den stille kveld

når tanken kommer

Hvor ble alt av?

Hans navn var stolt

men kunne ei

svare ja eller nei

 

Vi lever bare en stakket stund

Fødes, utvikles og dør
Materiens konstans og forvandling

gjelder også deg

Hva du sådde her på Jord

i fremtidens slekter bor

Du spør kan hende hva sannhet var

Det gives kun ett enkelt svar

Ord er bare ord og har ingen verdi

Din praksis er det som setter spor

Det er her sannhet finnes

Det, burde alle minnes

 

Det sies vi strever hele vårt liv

Etter meningen med det hele

At tar du kulturens ferniss av

Står det ville dyret bar

Har du da glemt du engang var

den gladeste av dem alle?

Du lo mot deg selv, mot Mor og

Far

Du elsket, du levet da du var fem

Naturen selv lokket smilet frem

 

Kan hende er du av dem

viss verdighet bygger på ting

Den stemmen du fikk i unge år

har trange kår

 

Du jaget den bort i den mørkeste krok

Realitetenes tale var klar

En` må forholde seg til det som er

Kom ikke med tåkeprat her!

 

Autoritetens tale: Ta det med ro

Vi, ordner for det felles bo

Men praksisen snakket sitt eget språk

selv når ordene som fagrest låt

 

Den som legger seg flat i støv og sand

Hvem tråkker ikke på ham?

”Den skytes ei som henges skal”

sa bøddelen og tok seg en trall

 

Han sa: Hva mann mener om min person

Hva skal vi tro?

Men du sto med kroppen rett mot sky

Du tente håpets flamme på ny

Den første mann i vår by!

 

En prestekrage i hennes hånd

Elsker, elsker ikke

Hun trodde på skjebnen

At flax var tingen

Bedraes vil da ingen?

 

Å tro på deg selv og din verdighet

At friheten bor i ditt sinn

Du er ikke lenger en betinget refleks

Når du søker inn

 

Vær ikke lenger en sprellemann / kvinne

som lar andre trekke i dine tråder

I vår midte finns kvinner og menn

som gjør hva andre ikke våger! 

29. mar, 2016


Hvor kommer tankene fra? 


Hvor ble de til?
Hva driver dem frem?
Hva er det de vil?

Ideer fra rommet der ute?
En filosofi med sannheter i?
En svevende idealisme
hvor tankers spinn
er høyeste trinn?

Du reiste deg opp
krøp ikke mer
perspektivet endres
i hva du ser

Buen ble spent
ditt første bål
fra sten til bronse
så ble det stål
Kampen for dagen
presset dem frem
erfaring og kunnskap
gav tanken et hjem

Det skifter fra praksis
til teori
Det første primært
her ligger det i
det senere er sekundært

Men veksler, det gjør det
det første ble sist
i evig kamp
i evig tvist

Som vinter ble sommer
som sommer ble høst
her ligger vårt håp
vår store trøst
At intet i evighet
kan bestå
og tankene speiler det av

Når vindene skifter
Du rammes av tvil
din tankes kraft
mot høydene stiger
som var det en pil!