26. apr, 2016

Tekst

 

Vindmøller

Lenker rasler 

rundt hånd og ben 

Snubler mellom 

rot og sten 

Vekter tynger 

Drar deg ned 

Klemmer om 

hals og bryst 

Svette klam 

perler fram 

Mørke renner 

stikker inn 

i hjernevinner 

Kraften, motet svinner 

 

På ditt trev 

tanker spinner 

Gammelt vev i krok, i tak 

Opp av kister 

Ut av skap 

Skramlende skjeletter 

Jeget gjennom dager sniker 

Slingrer mellom før og nå 

Uten å forstå 

Det som var 

er borte nå! 

 

Du, som alle blanke ark 

Linjer uten ord 

Uten viten 

Uten minner 

Krav til klarhet 

Hva som er 

Ingen gener 

Ingen celler 

hvisket der du tumlet frem 

langs en sti 

i trueende terreng 

Prøve, feile 

Uvisshetens kval 

Samle, sanke 

sette sammen 

livets flokete kabal 

 

Ser mot fjerne horisonter 

Bøygen fant en annen vei 

Om det skjer 

Om det kreves 

Nye nett av trusler veves 

Uvisshetens lodne hånd 

spinner fryktens bånd 

Lange, kalde 

mørke netter 

fyller trev 

med troll og vetter 

 

Du er du 

Er spesiell 

Alle her var Bøygens trell 

Nye, unge, vare sinn 

trer i dansen inn 

Søker, leter 

Famlende på sti 

Ene, uten skydd 

spilles kortene på ny 

 

Atter, atter 

i reprise

Hånes, klandres 

av de vise 

 

Kun det ene 

absolutte 

i fra A til Å 

 

Ut mot havet 

Strittende mot stormers kav 

Bøyet, seig 

av vilkåret det gav 

klamrer seg det lille tre 

Hvorfor falt det ikke ned? 

Svaret hviskes 

mellom løv og gren 

Alle dager var kun en! 

 

Kun en er ordet 

Ikke alle 

Kun en enkelt symfoni 

Alle dager 

Alle stormer 

spiller opp på ny 

 

Intet tre på klippevegg 

kjemper gamle stormer om 

Intet tre på klippevegg 

kjemper storm som aldri kom!