29. mar, 2016

Tekst

Barn

 

Hun kjenner barnet rykker til

nå er det brustne øyne som hun ser

nå ber hun ikke mer

 

Fra den vevre kvinnes sinn

stiger det mot sky

en storm av hat mot dem

som bombet Bagdad by!

 

Som siden sultet hennes barn

i døden inn

som ikke ser de hete tårer

på hvert kinn

 

Der ligger de i iskald kjeller

en gutt, en pike, bare ti

rygg mot rygg de søker varme

tenker på den tid som var

da det var jobb for mor og far

da det å stjele seg litt brød

var kun et kvad

ukjent her i Petrograd

 

De sover aldri helt de små

må alltid være litt på vakt

en dødsskvadron som rydder opp

i byens søppelsjakt

 

Amasonas dype skog

motordur, en brann

feier vekk det unge liv

som her i tusen år

fant livsvilkår

 

En varm kullsvart natt

vi ruller gjennom Barselona

vi ser de små der samler alt

som kan gjøres om til brød

da frøs vi to og skottet oss

EUs sosiale nød

 

Ja selv i byen «Med det store hjerte»

og Kongens København

der teller det hvor en` ble født

om du skal være mett og varm

 

A little boy, a little girl

i London og Paris

sover under hver en bro

betaler må den høye pris

av marked for de få

en iskald vind mot sinn og kinn

der barn blir tråkket på!